Varmt vann – varme følelser
På hjemmebane er det lett å ta ting for gitt.
Hverdagen glir avgårde, uten at vi egentlig reflekterer over hva som utgjør en forskjell mellom harmoni og kaos.
Dette får vi imidlertid testet hver sommer, når Lappeteppefamilien er samlet på ferie. Det skjer noe når vi er samlet i en liten ferieleilighet, med felles døgnrytme, to soverom til syv mann og all tid sammen. Den største overgangen er likevel at vi alle skal dele på det ene badet – til samme tid.
Størst først: Store brødre har allerede dealet om hvem som skal først på badet. Det er den uslåelige regelen som heter ”størst er først” som gjelder – det betyr at alle store brødre kommer inn på badet før lillebror. Storebror 1 tar plass på badet og låser døren. Dusjen renner. Lenge. Lukten av dusjsåpe og dampen av varmtvann siger ut av døren. Etter 15 minutter hamrer storebror 2 på baderomsdøren, og lurer på om noen har sovnet der inne. Storebror 1 dytter borti storebror 2, og sier at han er en masekopp.
Storebror 3 venter på tur, og kupper badet rett foran nesa til lillesøster. Han klager over at det lukter dritt på badet etter at lillebror har vært på do. Dette stinker.
I den lange ventetiden funderer jeg på om neste års sommerferie går til en spartansk hytte med utedo og kaldt vann, slik at alle mann lærer å sette pris på en kort liten dusj. Dette er ikke akkurat Lars Monsen.
God helg (med eller uten stor varmtvannstank) fra Lappeteppefamilien
