Uncategorized

Trøstevise over krøllete bunadsskjorter og trange pensko

Kjære deg!
Noen dager igjen – snart er det 17. mai.
Kanskje har du allerede kikket inn i klesskapet og oppdaget at du mangler røde strømpebukser til noen der hjemme som skal ha på bunad. Hvor er egentlig skjorta til storebror? Og passer buksa han brukte i fjor? Hva med din egen bunad? Er den for trang? Hvor er strykjernet?
Shit, – hvor ligger flaggene vi brukte i fjor? Når er det oppmøte på skoleplassen? Hvor langt skal toget gå? Og hva skal vi gjøre med lillebror som ikke vil gå i tog – han som bare vil løpe etter rødrussen? Skal mamma løpe etter også? Blir det flere russekort da?
Hvilken dugnad var det som var vår denne dagen? Er det å være vakt ved potetløpet? Eller er det i år vi skal levere sjokoladekake til skolens salgsbod? Er det pappa som skal arrangere fiskekonkurranse i skolegården, eller skulle han bare skaffe 10 gevinster til utlodning? Hvordan skal vi rekke alt? 5 unger, 3 skoler, 1 barnehage – hvordan få kabalen til å gå opp? Det er godt at lillesøster er fornøyd med å få en ballong og høre korps spille, om det er hennes tog eller ikke spiller ingen rolle.
Mine barn, dine barn, våre barn. Vi vil jo gjerne feire sammen med barna våre. Hvordan skal vi dele Lappeteppefamilien slik at alle blir fornøyde? Er eksene klare for å feire dagen sammen med oss, slik at dagen blir best mulig for barna? Huske nettopp dette: Barnas dag – la oss alle ha en fin dag sammen.
Blir det sol? Har vi solhatt til lillesøster? Blir det regn? Hvor ligger regntrekket til vogna? Vi kan ikke trekke en søppelsekk over vogna, slik vi gjorde det året hvor det var 3 grader og snø i lufta. Det var det året hvor vi sto som sild i tønne i gymsalen på skolen, fordi alle syntes dette var den kaldeste 17. mai i manns minne. Det ble ikke solgt mye is den dagen. Vi dro tidlig hjem, heiste ned flagget og satte oss i sofaen. 
Skal vi ha venner på besøk? Jordbær og champagne frokost? 17. mai lunch? Grilling på terrassen? Tar alle med en rett hver kanskje? Glem frokost. Hjemme hos oss er det kaos før avreise til tog, lunch byttes ut med pølse i lompe på skoleplassen. Ingen store buffet, men jeg håper noen gode venner vil grille sammen med oss. På kvelden sovner vi på sofaen. Champagnen er urørt – i år også.
Det er noen år akkurat nå. Viktige dager for alle, fulle av gjøremål. Toget avløses av dugnad, og dagen er omme før den har begynt.
Om noen år er vi i neste runde. Større unger, familielivet over i en roligere fase, ungene er store og har ikke tid eller lyst til å feire 17. mai med deg. Gutten i russetoget er din egen, og du er både stolt og flau samtidig. Tenk så fine barn vi har.  
Tiden kommer tilbake. Det er det året du får tid til å høre korpset spille Ja vi elsker, og jammen kan du synge med på alle versene også. Etterpå er det tid til rolig voksenmiddag. Du rekker til og med å se på 17. mai sendingen på NRK, så fint de vinker fra slottsbalkongen.
Det er da du kanskje savner dette. Kaoset. De små ungene som er fulle av is. Ballongene du kjøpte for 100 kroner, den som to minutter senere flyr opp til himmelen, mens barnet ditt hyler av forskrekkelse. Korpset som du aldri rakk å høre, og potetløpet du ikke vant. Alt du ikke fikk gjort.
Kjære deg. Nyt dagen. Det kommer til å bli en fin dag. Unger elsker 17. mai, og vi er glade når de er glade. Det viktigste er å ha en hyggelig dag sammen. Ta bilder, lage minner som vi kan se på når ungene er større.
Det blir 17. mai selv om lillebror insisterer på at han skal gå med fotballtrøye, og storebror nekter å bruke pensko. Vi trenger ikke nyklippet hår, og alt striglet. Vi trenger hverandre og nok mynter til å kjøpe is og lodd på skoleplassen.
Det blir 17. mai selv om du ikke rekker alt. I år også!
God dag ønskes deg og de du er glad i.  
Bli venn med Lappeteppefamilien på Facebook:  http://www.facebook.com/pages/Lappeteppefamilien/139801812757238

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*