Minutter

Du sto opp, og visste at dagen var travel. Kjøring hit og dit. Handlelister, aktiviteter. En klokke som gikk så veldig fort. Forventninger fra de andre. Se meg. Gi meg bekreftelser, vær her.

Du gir alt du har. Det er deg. Du som gjør så godt du kan. Hele tiden. Du som forsøker å være der for alle andre, men som ofte glemmer deg selv. Du har ikke tid, sier du. Hverdagen går så fort.

Du hadde dårlig samvittighet da du dro ut. Vekk fra de andre. Du tok på deg joggesko. Øreplugger for å høre en sang som du aldri får hørt hjemme. Den som bare du liker. Ut av huset, noen minutter bare for deg selv.

Du hadde mange gode grunner for å la være. Ungene kranglet, tiden var knapp. Været var overskyet. Du hadde ikke tid til så mye mer enn en rask gåtur. Kanskje ikke bra nok som en treningsøkt. Sikkert ikke spennende nok.

Likevel tilstrekkelig. Du rakk å tenke noen klare tanker. Du fant hvilepuls og smilet igjen. Du fikk akkurat passe tid til å få med deg frisk luft, hvitveisen som blomstrer. Bjørka som springer ut.

Du gikk langt nok til å savne kranglefantene du hadde hjemme.  Kort nok til å forstå at slike minutter har du alltid tid til. Hver eneste hverdag.

**

PÅ STIEN EN MORGEN

Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine,
jeg går her halvt fraværende
med hodet fullt av blå lang-tanker
mens alt er hverdag
og ting av fortrolighet rundt meg.
Ei barnål i ene sokken min
vekker meg med et iltert stikk
– Dette er livet ditt! Her går du
midt i det,
– så lev for pokker,
plukk de gylne solsekundene
opp i den slitte gamle neverskrukka,
hjertet ditt.

Jeg stanser,
står fortumlet på stien
og snyter meg i en flik av morgenrøden

Hans Børli (Etterlatte dikt, Aschehoug 1991)

FullSizeRender (004)

Kald morgen i desember

Desember kommer, og snøen ligger i tykke lag over en kald bil.

Morgenen er travel, og en liten gutt vil ikke kle på seg. Hvor er fotballtrøya i dag?

Vinterdress og votter. Sko som er blitt borte, og en genser som klør akkurat i dag. Hva vil han ha på brødskivene i barnehagen? En stresset mamma forsøker å finne frem det beste pålegget nettopp for han. Det er bare de to nå.  Er det makrell i tomat som er topp akkurat nå? Hvilken yoghurt vil du ha lille venn?

På vei ut døren er de begge i bedre humør, og i bilen på vei til barnehagen synger de julesanger. Nå kan han alle versene i «På låven sitter nissen.»

– Vi har det ganske så bra vi to, sier en stolt mamma idet hun parkerer foran barnehagen. Du og jeg, og snart er det jul.

De går sammen inn porten, og hun skjønner det allerede da de står i yttergangen til barnehagen. Alle barna er kledd i rødt. Små nisser løper rundt, og roper at i dag er det nissefest. Røde kjoler, røde gensere, røde stillongser. Nisseluer og røde sløyfer. Bare ikke han som står der i gul og svart fotballtrøye.

Ingenting hjelper i dette øyeblikket. Det går i alle fall ikke an å si at den nissefesten har hun glemt. Kanskje ligger lappen i en sekk i et annet hus?

En klok dame i barnehagen redder situasjonen. – så hyggelig at du er her lille venn, så fin trøye du har! Du vet at nisser liker fotball? Har du lyst til å låne en nisselue og en genser av meg? Jeg har et lite lager i en hemmelig skuff jeg vet du.

Det sendes takknemlige blikk fra en sliten mamma over til henne som fikk en gutt til å le. På vei ut fra barnehagen vinker en liten nissegutt til en mamma –  som alltid vil huske den aller første nissefesten.

Foto: Lisa Fanucchi/Morguefile.com
Foto: Lisa Fanucchi/Morguefile.com

Vi som venter

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned:Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre.  Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?

En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?

En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?

Vi som venter:Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder. 

Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne – for alle oss som venter.
Foto: Cohdra/Morguefile.com
Foto: Cohdra/Morguefile.com