Familie,  Hverdagsliv,  Til ettertanke

Smaken av uavgjort

Fotball er i utgangspunktet enkle greier.

Det er et favorittlag, og så er de andre lagene. Vi heier på laget vårt, og fylles av barnslig lykke når de vinner. Kamp etter kamp. År etter år.

God start: Lappeteppefamilien fikk en god start på vårt familieliv da det viste seg at alle gutta i huset heiet på samme lag. Slikt er jo ingen selvfølge når to voksne forelsker seg i runde nummer to. Jeg trakk derfor en lettelsens sukk da en voksen mann og tre små gutter begynte å synge ”You never walk alone” etter få dager i samme hus.
Det har aldri vært noe diskusjon om hvem Lappeteppefamilien heier på, men denne sommeren har idyllen slått sprekker.
 
Lillebrors lag: Lillebror på fire år gjør livet mer komplisert for de som heier på Liverpool. Han har jo fått klar beskjed fra store brødre om at det finnes bare et lag, og han har fått fotballtrøye og shorts av sin far, gutten SKAL heie på Liverpool.
Men lillebror har fått høre om Manchester United, og sier at de er best. I tillegg sier han at han egentlig liker både Liverpool og Manchester United, hva er problemet med det egentlig? Lillebror må forsvare sitt utradisjonelle syn for store brødre som sier at han er en tulling.

Lillebror har meningers mot. For et par uker siden var han på Norway Cup for å heie på store brødre. Han var kledd i Liverpool fra topp til tå, men ropte ”heia Manchester United” så høyt han kunne fra sidelinjen. Min kjære likte situasjonen dårlig, og ville bestikke lillebror. Han ble lovet både popcorn og pølse hvis han bare ville bli med bort et øyeblikk. Lillebror liker popcorn, og løp bort til kiosken, klar for å bli kjøpt til taushet.

Mannen bak kassa var Liverpool fan, og ser at Lillebror har riktig trøye. ”Så fin trøye du har da” sier han til Lillebror som spiser pølse. Lillebror sier at han egentlig liker Manchester United, men at dette er den eneste fotballtrøya noen har villet kjøpe til han. Derfor må han kompensere med å heie på United.
Finnes det bare et favorittlag? Hvem skal vi egentlig heie på?

Hvem er min favoritt: Lillebror er tøff, og vi er to i huset som synes dette med favorittlag er komplisert. I fjor sommer var jeg også på Norway Cup, og min kjære var fotballtrener for laget til en av sine sønner. Eksen min er også fotballtrener, for laget til vår sønn. Dette har aldri vært noe problem, da de spiller i ulike fotballkretser. Norway Cup bringer som kjent ukjente sammen til lek og moro, og vips så var dilemmaet et faktum. Hvem heier jeg på når våre gutter plutselig havner i samme kamp på hvert sitt lag, og jeg har barn med begge trenerne?


Min kjære hadde i taktikken klar. Kampen står jo mellom 11 mann på banen, men dette var også en kamp på sidelinjen. 
Fotball er viktig. Trenerne vet hvor gode de andre lagene er – hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen. Men i tillegg undres de på – Hvem er den beste treneren?

Kampen ble blåst i gang. Jeg heiet hjelpeløst på begge sider for å tilfredsstille både gutter og trenere. I øsende regn delte jeg paraply med den nye kona til min eksmann, sånn er det i Lappeteppefamilier – vi er mange som er på sidelinjen.
Hun og jeg har vært på mange fotballkamper sammen, og prøver å holde kontroll på antall mål og hvem som vinner. Vi heier jo på samme lag. Denne dagen var vi likevel enige om at uavgjort ville være dagens seier.

Jeg gir derfor Lillebror en klem og sammen roper vi heia i hytt og pine til begge lag. La begge vinne litt. Fotball er i utgangspunktet enkle greier. Uavgjort er likevel helt ok for de av oss som synes at fotballivet til tider er komplisert – akkurat som livet ellers.  

Foto: Clarita/Morguefile.com
Foto: Clarita/Morguefile.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*