Uncategorized

Kampen på sidelinjen

Så er vi der igjen. Huset fylles av glede… Den norske fotballsesongen er i gang.
Jeg har ofte tenkt at det må være litt glamour å være sammen med en fotballtrener. De har jo en viktig posisjon. Å være dama til treneren høres jo ganske forlokkende ut – han som leder et fotballag fra seier til seier gjennom cuper og kamper store deler av året.
I ukepressen er jo fotball både makt og glamour. Dyktige trenere, dårlige trenere, avdankede trenere og alle andre trenere avbildes i Se og Hør, inviteres på premierer og er en viktig del av kjendis Norge.
Jeg er en av de som er så heldig å være sammen med en fotballtrener. Min kjære mann lever og ånde for fotballen. En god dag på banen er en god dag i hans liv, og det er kun seier som gjelder. Fotballen er altoppslukende, det ligger mye jobb bak en hver god kamp.
Men allerede nå er det greit å fastslå at glamouren knyttet til fotball er helt borte i vårt hjem, og vi er ikke alene. For han er ikke en av dem som trener eliteserielag. Han er trener for et barnelag  – gutter 11-12 år.
Med huset fult av gutter og menn som er altoppslukende opptatt av fotball, har jeg derfor fått gleden av å stå mye på sidelinjen – bokstavelig talt.
I dag vil jeg derfor slå et slag for fotballtrenere. Jeg vil rett og slett hylle dem. Alle slitne og dobbeltarbeidende menn på 40 +/- år som stiller opp for at ditt barn skal ha et fotballag. Nå er det sikkert noen av dere som hyler opp og spør om jeg har glemt damene – jeg har ikke det. Men etter å ha tilbragt utallige kvelder med fotball, ser jeg at det er mange fedre som bruker mye tid i sin oppgave som trener. Vi damer blir gjerne dugnadsansvarlige eller oppmenn, og det er også en viktig jobb.
 La oss likevel i dag hylle treneren. Mannen som følger sitt lag i tykt og tynt. Han som setter ut kjegler og deler ut refleksvester på treninger i all slags vær. Han som bruker fritiden hjemme til å tenke lagoppstilling, planlegge cuper og tenke ulike strategier for å få laget til å vinne. Han som sender sms til foreldre for å minne om kamper, og som lager referat etter cuper – til glede for foreldre som ikke var til stede.
Treneren får mye kjeft. På hjemmebane kjefter dama, hvorfor må all tid gå med til denne fotballen? Hvorfor må viktige fotballtelefoner tas midt under legging av små barn? I tillegg får han kjeft av dommeren når han blir for ivrig under kamper. Han får kjeft av foreldre hvis deres barn ikke får nok spilletid, hvis bortekampene er for langt borte, for tidlig på ettermiddagen eller for sent på kvelden.
Treneren stiller likevel opp, koordinerer kjøring, leder kampen og motiverer ditt barn når regnet høljer ned under hele helgens cup.
Hva er motivasjonen? Kanskje er det den gode følelsen han får når han ser forvandlingen? Tenk deg den puslete seksåringen som begynner å spille fotball, han som leker mer enn han spiller. Noen år senere ser du de store barna som nærmer seg puberteten -de spiller lagfotball, har knekt fotballkoden, og vinner kamp etter kamp.
Har du gløttet bort på sidelinjen og sett den stolte treneren? Han som godt fornøyd kan konstatere at hans lag er det beste. 
Kanskje motiveres han av den stoltheten han kjenner når han vinner over en annen trener -han som trener bortelaget? For det er ikke bare mellom barna konkurransen står -det er like mye en kamp mellom ivrige menn. Trenerne vet hvor gode de andre lagene er – hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen.
Men i tillegg undres de på – Hvem er den beste treneren?
En ny sesong er i gang. Utallige treninger og kamper venter oss alle. Så neste gang du drar på kamp – si tusen takk til treneren.
Gi gitt barns trener en klapp på skulderen. Gi han et smil, og husk alt dette når regnet høljer ned, timeplanen er full og en ny dugnad kaller.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*