Den tunge skolesekken

Du husker vel også din første skoledag? Min var på åttitallet. Jeg hadde brun bukse, hvit bluse og en temmelig kort pannelugg. Sekken var ny, alt var på plass. Jeg gledet meg. Jeg gruet meg. Skolegården var så diger, jeg var så liten. Heldigvis var mamma og pappa rett i nærheten.

Skolestart er for de aller fleste barn synonymt med spenning og positiv forventning. Endelig er dagen her, og skolesekken skal fylles opp. Men noen barn har litt for mye spenning i kroppen og litt for tung bør å bære. De har opplevd samlivsbrudd og har foreldre som ikke samarbeider. Hvordan blir det da å starte på skolen?

Det kan være vanskelig å prestere på jobb når forholdet rakner. Noen blir sykemeldte når det er som vondest, det private dramaet er for mye å håndtere. Barna våre er på skolen, uansett stemming hjemme. Men det er vanskelig å være engasjert elev når det er kaos innvendig.

Konflikt på hjemmebane gjør at skolehverdagen blir for komplisert for mange små, og skaper derfor et dårlig utgangspunkt for læring, utvikling og trivsel på skolen.

Foto: Sølvi Foss

«Barna våre er på skolen, uansett stemming hjemme. Men det er vanskelig å være engasjert elev når det er kaos innvendig»

Bruddet
Kjærlighetsforholdet er historie, en ny hverdag skal etableres. Foreldre er stort sett løsningsorienterte og opptatt av at de i fellesskap skal verne barna etter bruddet. Et samlivsbrudd er en sorgprosess, en emosjonell berg- og dalbane. Det er vondt. Det er uvirkelig. De voksne deler ikke lenger de samme planer, drømmer eller mål. Dessverre glemmer noen voksne at de likevel har et felles viktig prosjekt; barnet.

Det er første skoledag og snart skal navnet hans leses opp for aller første gang. Det er trygt å være i nærheten av mamma og pappa. Det kiler i magen, det var vanskelig å sove i natt. Men hvem skal han egentlig holde i hånden? Foreldrene står i nærheten av hverandre, men han merker likevel avstand. De snakker varmt med andre, men ikke med hverandre. Han hører kulden i stemmen når pappa snakker om «henne». Hun som er den beste mammaen som han vet om.

Den nye hverdagen
De voksne er ikke lenger et par. I tillegg til sorgen, savnet og bitterheten er det så mye praktisk som skal fikses når eleven skal ha to hjem.

Vi oppdager at det blir mer komplisert å ha kontroll på innholdet i sekken eller ukeplaner. Hva er egentlig lekse denne uken? Det er fort gjort å bli irriterte på hverandre og på barnet når viktige ting glipper. Mange små tar derfor et ekstra ansvar for å forsøke å gjenvinne kontroll. Er gymbagen på plass i riktig hus? Hvor er matboksen? Har mamma fått lappen om skoletur, eller henger den på kjøleskapet hos pappa? Vet begge voksne om foreldremøtet neste uke?

Det er vårt ansvar å unngå at ungene våre ender opp som familien sendebud etter et brudd. For å få en skolehverdag til å fungere må de voksne derfor snakke sammen, og samarbeide med skolen for å lette hverdagen. Ta en telefon når noe er uklart, legg godviljen til for å holde hverandre oppdatert.

Foto: Morguefile.com

Det er jo bare ting
Hun gleder seg til å vise frem den nye jakka. Den som hun kjøpte sammen med mamma. Men det er søndag, og i morgen skal hun til pappa. Mamma sier at det ikke er lurt at hun tar med seg den dyre jakka når hun skal til han, for alt blir jo bare borte hos den rotekoppen. En pappa sier at sykkelen som han har kjøpt ikke skal brukes når barnet er hos mamma – den har nemlig han betalt. Tenåringen får kjeft når laderen til mobiltelefonen ikke blir med hjem og voksne diskuterer hvem som egentlig handler mest.

Det er jo bare ting. Likevel krangler de voksne. Hvem har kjøpt hva, og hvem er det egentlig som bruker mest penger? Barn bør få disponere sine eiendeler, uavhengig av om de er hos mamma eller pappa. Klær og ting er viktig for å skape identitet og trygghet for skolebarn, og de er jo ikke opptatt av hvem som handlet hva. Ja, det er mye å holde styr på. Men vi voksne må tåle at det som tilhører barna flyter fritt, og det må gjøres en ekstra innsats for å frakte eiendeler skånsomt mellom to hjem. Vi er jo fortsatt foreldre til den samme fine ungen, så hva gjør en kjøretur fra eller til?

En god skolestart ønskes til små og store
Skolen har lagt opp til et utstrakt samarbeid mellom hjem og skole. Heldigvis. Voksne må klare å delta på foreldresamtaler sammen, og vi skal være stolte tilhørere i salen når det er skoleavslutning eller andre arrangementer. På slike dager må vi unngå at barnet har «vondt i magen» når foreldre er i samme rom. Bruddet skal ikke få lov til å være i sentrum på bekostning av barnet. Sitt sammen, vær hyggelige mot hverandre. Skap god stemming!

Foto: Sølvi Foss

 Én elev, én skole og to hjem. Det handler ofte om å få dette til å gli best mulig. Et foreldresamarbeid trenger ikke å være perfekt, men det skal være så bra at barna får gode læringsvilkår. Voksne som skal gå fra hverandre bør orientere skolen, slik at lærere og andre ressurspersoner kan være en støtte i den nye hverdagen.

Det var nok ikke dette dere planla da dere en gang skulle bli foreldre. Men nå er dere der. Dere er ikke kjærester lenger. Fremtiden blir en annen enn dere egentlig ønsket. Det er greit, det er sånn som skjer. Dere kan være flinke foreldre uansett. Gjør det beste ut av den nye situasjonen.

Snart er det skolestart. Du mimrer noen år tilbake. Til en barndom lenge før du visste om brudd og sorg. Til den gang det var du som gikk frem til rektor. De voksne var trygge for deg da  – og du er en trygg voksen nå.

En god skolestart ønskes til både store og små fra Sølvi

 

***

 

(Deler av dette innlegget ble også publisert som kronikk i Dagsavisen i august 2013)

Usynlige uker

Tanken slo deg et øyeblikk. At du skulle legge ut en stemningsrapport til alle dine venner på Facebook. Et bilde av deg selv i fosterstilling i sofaen, med teksten «sommeren suger»

Men du gjør ikke sånt. Du velger stillheten. Ordløse dager. Usynlige uker. Du bryter ikke idyllen som hersker der ute. Historiene om lange sommerkvelder, vennskap, harmoni, kjærlighet. Høye topper som er besteget, eller eksotiske hotell. Alt smertefritt. Det du ikke finner selv.

Så denne er til deg. Du som leser i avisen at solen sto opp klokken 0425 i Oslo. Men hva hjelper det når alt likevel føles så mørkt?

Kanskje ble ikke sommeren slik du hadde tenkt. Noen mangler. Fire uker ferie. Fra hva? Tomhet tar så stor plass

Da du var liten drømte du om å reise med fly. På egenhånd. «Jeg reiser alene» skiltet gjorde alt så trygt. Noen du var glad i ventet på deg – der fremme. Du er voksen nå. Ensomheten kommer, selv om andre er tilstede. Du vet det. Den andre vet det. Likevel er det unevnelig.

Så denne er til alle dere. Som ikke vet helt hvordan sommeren blir. Som ikke vil svare ærlig når noen spør hvordan det går. Dere som er ganske tause akkurat nå.

Foto: Sølvi Foss

Klarer du å huske dette ene? At det blir bedre dager. Lyset kommer tilbake. En dag kommer du til å kjenne yrende sommer inni deg. Intens varme selv om kalenderen viser høst. Gled deg, nyt det!

Glem de andre. Det er de fineste øyeblikk som deles. Noen ganger må det filter til. Det som visker ut rynker, støy og skygger. Det er glansbilder som vises frem. Andre har vært der du er nå. Alle har sitt.

Denne sommeren går fort. Det er dager, timer, minutter. Og blir dette uoverkommelig så er det bare to ting som gjelder: Pust inn. Pust ut.

Du kommer deg opp, ut, vekk, frem. Varmen finnes et sted. Solen kommer helt sikkert tilbake. Snart.

**

Foto: Sølvi Foss

 

 

 

 

 

Datoen

Hvilke øyeblikk er det egentlig som former et liv?

Har du fått med deg programmet «Datoen» på NRK?

«Tre mennesker født på nøyaktig samme dag. Født inn i samme land og i samme tid, likevel skal livene deres ta helt ulike retninger.»

Serien gir en rørende beskrivelse av at det ofte noen sentrale øyeblikk som former et liv. Noe som skjedde, noe som ikke skjedde. Episoder og mennesker. Noen viktige personer som skulle få en helt sentral plass i ens eget liv. En snill farmor, en ekte venn, en du ble forelsket i eller en voksenperson som var der akkurat da du trengte det.

Ved årets start inviterte jeg dere med på 12 steg for et litt bedre liv. Mitt eget hverdagsprosjekt startet med et tilbakeblikk for ett år siden. Utgangspunktet var en følelse av å være  sånn helt passe fornøyd med hverdagen, og listen over alt jeg ønsket å endre var lang:

«Jeg ønsker å bli blidere, slankere, lykkeligere, mer effektiv og mer impulsiv, oppleve mer, klage mindre og utvikle meg på en rekke områder. Jeg ønsker å ta tak i alt som er forfalt.»

Fokuset var ofte på hva som ikke var bra i hverdagen. Følelsen av at jeg ikke brukte tiden riktig var sterk.

Når en skal forandre noe, er det lett å tenke at det er lurt å gjøre store endringer. Handlinger som kan fremskape forandring. Nye forsett, større prosjekt, eller hoppe inn i noe nytt og ukjent. Dette var også min første tanke, men så valgte jeg i stedet å stoppe opp litt:

«Jeg skal rett og slett bruke tid på å skaffe meg oversikt og bli mer klar over hva som virkelig er viktig. Da er det kanskje enklere å se klar hva som egentlig bør justeres?»

Et tilbakeblikk gir mange svar. Hva har dette livet bestått av så langt? Jeg lurte på hva som virkelig hadde satt spor og hva som egentlig hadde vært viktig i de årene jeg allerede hadde levd?

Photo: Morguefile.com
Photo: Morguefile.com

Sammen skal vi stoppe opp litt, og neste uke skal jeg vise deg hvordan du selv kan ta et enkelt tilbakeblikk i ditt eget liv. Inntil da, håper jeg du tar en titt på programmet «datoen» og blir inspirert. Det blir i alle fall jeg når de på slutten av programmet oppsummerer livet:

«Alt starter et sted. En fødestue, en dato og så kommer alt dette andre. Alle seire og nederlag. Alle valgene vi tar. Strømmen av øyeblikk som til sammen blir et liv. Hvem ble vi egentlig. Hvor tok vi veien?»

En fin uke ønskes dere alle

Klem fra Sølvi

Bakover

Legger du merke til forventningen januar bringer med seg? Vi skal starte det nye året med gode forsett, friske planer og alle gode hensikter. Et nytt og bedre liv kan komme hvis vi bare ønsker det sterkt nok.

Hva venter vi på?

«Meg og mine mål.» Ord som er blitt så viktige for oss. Vi som ønsker oss fremover, vi som liker å vite hvor vi skal gå. Det er jo bare å planlegge livet? Eller?

I 1987 var jeg skikkelig forelsket og håpefull. Jeg visste ikke at jeg i 1998 skulle være full av kjærlighetssorg.

I 1996 hadde jeg ingen venner å feire med. Jeg var sammen med farmor på 83 år, og ingen av oss var ensomme. I 1997 var jeg på fest med mange nye venner. Jeg innså da at ensomhet kan komme der det ser festligst ut.

I 2003 var jeg en småbarnsmamma som håpet at et forhold skulle vare. I 2004 hadde jeg likevel blitt alenemamma.

I 2012 feiret jeg sammen med mamma og pappa, og la mange planer for det neste året. I 2013 kunne vi se tilbake på måneder med bekymring og usikkerhet. Mamma hadde igjen fått kreft.

Livet hadde vært så enkelt å planlegge hvis vi bare kunne styre alle disse hverdagene. De som kommer. De som går. De som gir. De som krever, og de som noen ganger gjør at livet forandres. Øyeblikk som gir oss retning eller som blir betydningsfulle når vi en gang ser tilbake.

Tilbakeblikk er viktig. Det forteller oss hva som har vært viktig så langt i livet. Opplevelser som gjorde oss spesielt glad, bekymret, sint eller forventningsfull. Eller møter med mennesker som skulle vise seg å bli viktige for oss.

Små øyeblikk som vil vise seg å være betydningsfulle når vi en gang skal oppsummere et langt liv.

Hvilke nyttårskvelder husker du aller best?

Vi snakkes snart!

Gode tanker fra Sølvi

Foto: Eyecatch7/Morguefile.com
Foto: Eyecatch7/Morguefile.com

«Meg og mine mål.» Ord som er blitt så viktige for oss. Vi som ønsker oss fremover, vi som liker å vite hvor vi skal gå. Det er jo bare å planlegge livet? Eller?

#Ektehverdag – 12 steg for et litt bedre liv

Bli med: 12 steg til et litt bedre liv

Ekte hverdag: Har du lyst til å lage ditt eget hverdagsprosjekt?

For 12 måneder siden startet jeg forberedelsene til hverdagsprosjektet som skulle  ende ut som boken Ekte hverdag  som lanseres i januar 2016.

Utgangspunktet mitt var «passe gammel, passe fornøyd – på tide med en fot i bakken?» Etter utallige nyttårsforsett og gode planer var det tid for å gjøre noe nytt.

Jeg fant frem en bunke ark, og dette var noe av det første jeg skrev ned:

«Det er på tide å skrelle løken lag for lag. Finne ut hvorfor jeg ofte er misfornøyd og utilpass. Prøve å skape en litt bedre tilværelse for de neste årene. Alternativet er å fortsette som før, lete etter noe ubestemmelig, kjenne på tomheten og fylle på med stadig nye nyttårsforsetter som faller i grus etter kort tid»

Tanken om et hverdagsprosjekt ble derfor en realitet i romjulen 2015. Det ble produsert mange lister underveis, og aller først satte jeg opp tre enkle punkt:

12 måneder:

  • Uten å bli fantastisk
  • Leve helt vanlig
  • Finne ut hva som virkelig betyr noe

I løpet av de neste månedene ble jeg godt kjent med meg selv, min egen hverdag og hva som egentlig betyr noe. Jeg gjorde mange oppdagelser underveis som jeg ble overrasket over. Jeg fikk erfaringer som jeg i etterkant har gjort at jeg nå tenker helt annerledes om hverdagen. Dette året ble lærerikt!

Nå er det det nytt år, og jeg vil gjerne hjelpe deg i gang med ditt eget hverdagsprosjekt. Skal vi sammen bruke tolv måneder på å ha fokus på den helt vanlige hverdagen?

For å være med, kan du melde deg på via Facebook. Du er ellers velkommen til å følge med på denne bloggen gjennom hele 2016.

Jeg håper du blir med!

Hilsen Sølvi 😉

Foto: Privat