SYMMETRI AS

Herfra og fremover

Vi delte et ønske om et liv sammen. Nå fordeler vi pappesker. Et hjem skal bli til to flyttelass.

Vi deler på ting. Noe til deg, og noe til meg. Grill, piano, utemøbler og juletrefot. Spisebordet med plass til storfamilien. Boden er full av begges historier. Det er vondt å fordele. Hvem trenger hva nå?

Vi deler på skuffelsen. Det var ikke dette vi trodde skulle skje. Vi møtte hverandre. Ble et par, skapte en familie. Fine unger, så mye på plass. Vi skulle fikse dette sammen.

Et sted skjedde det likevel umerkelig. Hverdagen ble forandret, sommer ble til vinter. Vi lette etter varmen, men avstanden var for blitt stor. Hvor lenge skal en fryse sammen?

Vi deler en smerte. Følelsen av å være de som ikke fikk det til. Spørsmål vi ikke har gode svar på. De vanskelige ordene som nå er sagt. Til barn, foreldre, venner. De som også rammes av våre valg. Hvordan forklare det mest mulig skånsomt når det er kaos innvendig?

Vi deler samme fokus nå. Barna er det viktigste. Vi er stolte foreldre sammen, det forsvinner aldri. De skal ha det bra selv om vi forandrer hverdagen nå. Det er vår ute, lyset er på vei tilbake.

Vi håper på noe. At kjærester som ikke får det til, kan bli noe annet. Hverandres gode venner. Fortsatt kjærlighet – bare på en ny måte. Herfra og fremover.

«Vi lette etter varmen, men avstanden var for blitt stor. Hvor lenge skal en fryse sammen?»

Familiebilder

Jeg har vært hos fotograf tre ganger de siste årene.

I 2003 er vi en familie på tre. Jeg har samboer og en liten gutt på fire år. Vi er kledd i hvitt. Bildene viser to voksne og ett barn som leker sammen. En liten gutt blir kastet i luften av mamma og pappa, og alle ler. Tretti julekort sendes ut til venner og nær familie.

I 2005 er vi to. Vi voksne flyttet fra hverandre i 2004. På julekortene er det en sprudlende mamma som hopper rundt sammen med en liten skolegutt. Jeg gruer meg til jul, for dette blir min første julaften uten barn. I år skal han feire hos sin pappa. Julekort sendes ut fra en mamma som drømmer om et godt nytt år.

I 2006 er vi en familie på fem. Julekortene ble laget i oktober, bare noen få uker etter at vi møtte hverandre. En familie på to ble plutselig en familie på fem. Vi har allerede flyttet sammen og vil vise frem vår ferske familie til hele verden. Det sendes mange julekort dette året, av fem som nesten ikke kjenner hverandre.

Foto: Rachjose/Morguefile.com

Den tunge skolesekken

Det kribler i kroppen til en liten gutt.

Porten til barnehagen skal lukkes for aller siste gang. Han har lekt seg gjennom småbarnsavdelingen og over til førskoleklubben. Det siste året har de øvd på å bli skolebarn. Hvorfor skal vi rekke opp hånden hvis vi skal si noe? Hva gjør vi egentlig på skolen? Vil jeg noen gang lære å lese? Hva med å knytte skolisser, gå på do alene?

Det er så mye som skal læres, huskes og fordøyes for de som skal begynne på skolen. I bakgrunnen står vi voksne som også skal over i en ny epoke. Sammen skal vi nå heie frem de nye skolebarna.

Det er imidlertid ikke alle barn som har foreldre som står sammen ved skolestart. Noen barn har opplevd at de voksne har flyttet fra hverandre, og at det nå er én elev, én skole og to hjem. Et slikt utgangspunkt krever noe ekstra av oss voksne, slik at barna kan få en trygg og god start på den lange skoleveien.

Les mer i min kronikk som er på trykk i Dagsavisen (20.08.13)

Samlivsbrudd og sommerferiekrøll

Er ferien bare idyll?

Vi ønsker at ferier skal være kos, avslapning, gode opplevelser og samhold. Men sommerferien kan være en utfordring for mange familier. For noen er denne sommeren den siste de har som familie. Familievernkontor forteller at det ofte er ekstra pågang i etterkant av ferier, fordi mange voksne»holder ut» gjennom ferien. Hvordan blir ferien da?

For andre er dette den første sommeren etter et brudd. Det kan være sårt å tenke tilbake på det som var, og mange er fylt av usikkerhet og bekymring over alt som ikke er på plass i livet. Et barn skal feriere med mamma og pappa hver for seg, og små og store savner hverandre. Hvordan vil fremtiden bli?

Hverdagen halter videre, og etter et brudd drømmer mange om å finne kjærligheten på nytt. Mange av oss etablerer seg også i nye forhold, med mine, dine og etter hvert våre barn.

Ferier før og etter et brudd er ulike ferier, og det nye livet bringer med seg nye problemstillinger som vi voksne må klare å løse. Sommeren blir en kabal som skal gå opp.

I sommer har jeg hatt en kronikk i Dagsavisen og i Bergens Tidende om temaet «samlivsbrudd og sommerferiekrøll» hvor jeg skriver om at vi voksne må heve blikket opp fra gamle samværsavtaler og være modne når ferier skal gjennomføres. Først da kan vi ønske små og store en god sommer.

Les kronikken her:

God sommer fra Sølvi